Mandagsbarn
Sa jeg hvor mye jeg liker mandager? I morgest viste vekta 62.8 kg, det betyr at jeg har gått ned 900 g siden forrige mandag. Nok en gang er det ikke over et kilo i differanse, men det er nok til å motivere meg til å fortsette. By the way, i dag har jeg bare spist 500 kcal. Oi, sa jeg bare 500 kcal? Jeg mente jeg har spist x antall kcal i dag. Dagen gikk kjempebra, og da jeg i sju-tiden kom til å renge sammen summen av det jeg hadde spist ble den bare 450kcal - 500kcal! Men så kom søsteren min hjem, og hun hadde vært på tilbudsshopping, både kake og smågodt hadde hun fått med seg fra butikken... Nå sitter jeg her i senga mi, så stappa mett at jeg sikkert kunne ha rullet ut av senga, eller noe sånt. Men det gjør meg egentlig ikke så mye. Jeg har fått perspektiv over ting, og nå gleder jeg meg bare til kvalmen i magen skal forsvinne, og så skal jeg spise salat!
Ærligtalt, når man spiser seg så full på godteri at man føler for å spy, da blir man faktisk ganske så lei av smaken, og ikke minst hvor tung magen blir. Da får jeg liksom et savn etter lettere salater og ting som jeg vet ikke kommer til å gjøre meg vondt ( som f.eks. magesmerter, vektoppgang osv.)!
Jeg nekter å la dette fortsette. Dette var jo uka alt skulle snu. Denne uka skulle jo være uka jeg endelig skulle gjøre comeback! Jeg kjenner jeg blir så sinnsykt sint på megselv. Gang på gang skuffer jeg meg selv. Jeg vet jo at det er galt. Jeg vet jo at selv om det er helg, eller selv om jeg er syk så vil den sjokoladen, det pizzastykket og det glasset med cola legge seg rundt magen, på lårene, i halsen, på armene og ja, you name it.. Jeg vet at jeg kommer til å unngå speil i skam. Jeg vet at jeg ikke kommer til å ha noe å ha på meg. Jeg vet at jeg ikke kommer til å kunne dra på shopping med venner fordi selvfølelsen vi nå et nytt lavmål hver gang noe ikke passer. Jeg vet alt dette, og likevell fortsetter jeg å torturere megselv mentalt. Noe er serriøst galt. Hvor vanskelig er det å si NEI?! Hvorfor ender jeg alltid opp med "ja takk, det hørtes godt ut"? Dette må få en ende! Jeg går å legger meg nå, og i morgen skal jeg faen meg være flink! Uansett hvor jeg er eller hva de setter frem, jeg skal ikke ha mer dritt mat, jeg skal ha en tynn kropp, ok?!
Dagen har vært mislykket. Eller den har kanskje ikke vært totalt mislykket (enda) i forhold til kalorier, men jeg har ikke spist sunt, og om jeg ikke får noe å gjøre snart kommer jeg til å gå på veggene, eller det som verre er; kjøleskapet. Jeg sturer rundt for meg selv, og er i bunn og grunn ganske kjedelig her jeg sitter. Jeg er hemmet fra å være aktiv grunnet operasjonen og det gjør meg gal! Inni meg pågår det en kamp: Jeg kan sitte her så flink og kjedelig som jeg er, eller... Jeg kan gå de få meterne til kjøleskapet, åpne en freia melkesjokolade og fryde meg i noen minutter før den nå en gang blir tom. Jeg prøver mitt hardeste for å unngå sistenevnte, men det er ikke lett, for som sagt så har jeg jo egentlig ikke noe bedre å foreta meg. Klarer jeg å overse den kommer jeg til å være så sinnsykt stolt i morgen!